Hopp til innhold

Edward Grey

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Edward Grey
Edward Grey (1914)
Født25. apr. 1862[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Fallodon
Død7. sep. 1933[1][5][3][2]Rediger på Wikidata (71 år)
Fallodon
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, ornitolog, spiller av real tennis, aristokrat Rediger på Wikidata
Embete
  • Storbritannias utenriksminister (1905–1916)
  • Parliamentary Under-Secretary of State for Foreign Affairs (1892–1895)
  • Medlem av Det kongelige råd
  • member of the 30th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 30. parlament, Berwick-upon-Tweed, 1910–1916)
  • member of the 29th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 29. parlament, Berwick-upon-Tweed, 1910–1910)
  • medlem av Storbritannias 28. parlament (Storbritannias 28. parlament, Berwick-upon-Tweed, 1906–1910)
  • medlem av Storbritannias 27. parlament (Storbritannias 27. parlament, Berwick-upon-Tweed, 1900–1906)
  • member of the 26th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 26. parlament, Berwick-upon-Tweed, 1895–1900)
  • medlem av Storbritannias 25. parlament (Storbritannias 25. parlament, Berwick-upon-Tweed, 1892–1895)
  • medlem av Storbritannias 24. parlament (Storbritannias 24. parlament, Berwick-upon-Tweed, 1886–1892)
  • medlem av Storbritannias 23. parlament (Storbritannias 23. parlament, Berwick-upon-Tweed, 1885–1886)
  • ambassadør
  • medlem av Overhuset (–ukjent)
  • Chancellor of the University of Oxford (1928–1933) Rediger på Wikidata
Utdannet vedBalliol College
Winchester College
Temple Grove School
EktefellePamela Wyndham (1922–)[6][7]
Dorothy Widdrington (1885ukjent)[6][7]
FarGeorge Henry Grey[6][8]
MorHarriet Jane Pearson[6][8]
PartiDet liberale parti
NasjonalitetStorbritannia
Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Medlem avRoyal Society (1914–)
Zoological Society of London
UtmerkelserFellow of the Zoological Society of London
Hosebåndsordenen (1912)
Storbritannias utenriksminister
1905–1916
RegjeringHenry Campbell-Bannerman, Herbert Asquith
ForgjengerHenry Petty-Fitzmaurice, 5. marki av Lansdowne
EtterfølgerArthur Balfour

Edward Grey, 1st Viscount Grey of Fallodon (født 25. april 1862 i Fallodon, Northumberland, død 7. september 1933 samme sted) var en britisk liberal politiker. Han var utenriksminister fra 1905 til 1916, den lengste tjenestetid noen sinne i det embetet.[9] Grey var ambassadør i USA i perioden 1919 til 1920 og leder av det liberale partiet fra 1923 til 1924. Han ble deretter leder av House of Lords.[10]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Edward Grey var det eldste av oberst George Henry Grey og Harriet Jane Pearsons elleve barn. Hans farfar, George Grey, 2. baronet av Fallodon, var også en framtredende liberal politiker, og hans farfars far, George Grey, 1. baronet, av Fallodon, var Charles Grey, 1. earl Greys tredje sønn og yngre bror av statsministeren Charles Grey, 2. earl Grey. Edward Grey fikk sin utdannelse i Winchester og ved Balliol College i Oxford.

Politisk karriere

[rediger | rediger kilde]
Edward Grey, karikert i Vanity Fair, 1903

Han ble valgt til parlamentet i 1885 som representant for Berwick-on-Tweed. Han tjenestegjorde mellom 1892 og 1895 under Archibald Rosebery som understatssekreterær i utenriksdepartementet i Gladstones siste regjering. Under andre boerkrig (1899-1902) ble de liberale splittet i to leirer mellom de radikale pro-boerne og de liberale imperialistene. Grey stod fast på imperialistenes side sammen med Rosebery og Herbert Henry Asquith.

Utenriksminister

[rediger | rediger kilde]

Da de liberale gjenvant makten i 1905 ble Grey utenriksminister, en post han skulle inneha i elleve år, noe som var den lengste tid som noen kontinuerlig hadde innehatt posten.

Til tross for manglende kunnskaper i fremmede språk og avsmak for diplomati, viste Grey seg å være en kompetent utenriksminister.[klargjør] Innen første verdenskrigs utbrudd hadde han en rekke bemerkelsesverdige fremganger, blant annet fullbyrdelsen av ententen med Russland i 1907, den fredelige løsning i Agadirkrisen og ledelsen av en samlet megling for en slutt på Balkankrigen.[trenger referanse]

Julikrisen og den første verdenskrigen: Grey spilte en nøkkelrolle, om enn ineffektiv, i krisen som ledet til verdenskrigens utbrudd.[bør utdypes] Hans forsøk på å megle i disputten mellom Østerrike-Ungarn og Serbia gjennom et «Holdt i Beograd»[klargjør], ble til intet som følge av det tyske svaret. Han mislyktes også med å tydelig kommunisere til Tyskland om at et brudd mot avtalen om å beskytte Belgias nøytralitet, noe både Storbritannia og Tyskland hadde underskrevet på, skulle føre til at britene erklærte krig mot Tyskland. Da han til slutt gjorde dette klart, var de tyske styrkene allerede samlet ved den belgiske grense, og den tyske generalstaben overbeviste keiser Wilhelm II om at det allerede var for sent å endre angrepsplanen.[trenger referanse]

Da Tyskland erklærte krig mot Frankrike (3. august) og brøt mot avtalen ved å invadere Belgia (4. august) stemte det britiske kabinett nesten enstemmig for å erklære krig den 4. august 1914. Det var den 3. august (ifølge en venn av ham) som Grey ytret de berømte ord:

The lamps are going out all over Europe; we shall not see them lit again in our lifetime. Lampene slukkes i hele Europa, vi skal ikke se dem tent igjen i vår tid.[11][12]

Under krigens første år forhandlet Grey fram flere viktige avtaler.[trenger referanse] Han fikk Italia med i krigen på ententens side og lovet Russland de tyrkiske streder. Han beholdt sin stilling som utenriksminister da de konservative kom inn i regjeringen ved koalisjon i mai 1915, og ble adlet juli 1916 som viscount Grey av Fallodon.

Da Asquith-koalisjonen brøt sammen i desember 1916 og Lloyd George ble statsminister havnet Grey i opposisjon.

Senere karriere

[rediger | rediger kilde]

I 1919 ble Grey ble utnevnt ril ambassadør i USA,[13] en stilling han hadde til 1920.

Grey innehadde rollen som leder i House of Lords 1922-1923, og holdt det gående i politikken til han var nesten helt blind.

  • Cottage Book. Itchen Abbas, 1894–1905. London 1909.
  • Fly Fishing, London, 1899
  • Recreation Boston 1920 (online - Project Gutenberg).
  • Twenty-Five Years, 1892–1916. London 1925
  • The Charm of Birds. London 1927.
  • Michael Waterhouse (utg.): The cottage book. The undiscovered country diary of an Edwardian statesman by Sir Edward and Lady Grey. Gollancz, London 1999, ISBN 0-297-82534-8.

Edward Grey har gitt navn til The Edward Grey Institute som er del av Department of Zoology ved University of Oxford.[14]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Edward Grey 3rd Baronet, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Sir-Edward-Grey-3rd-Baronet, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Edward Grey, 1st Viscount Grey of Fallodon, SNAC Ark-ID w60158r7, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b The Peerage, oppført som Edward Grey, 1st Viscount Grey of Fallodon, The Peerage person ID p2000.htm#i19991, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Oxford Dictionary of National Biography, doi.org[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b The Peerage person ID p2000.htm#i19991, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ The Peerage besøkt 26. juli 2014
  10. ^ Det britiske parlamentets internettside besøkt 26. juli 2014
  11. ^ Internettsiden til EGI Society, History Arkivert 12. august 2014 hos Wayback Machine. besøkt 26. juli 2014
  12. ^ Edward Grey, 1st Viscount Grey of Fallodon, Wikiquote
  13. ^ The London Gazette: no. 31581. p. 12139. 3 October 1919.
  14. ^ Internettsiden til The Edward Grey Institute besøkt 26. juli 2014

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Edward Grey – sitater